Kristiansanddialekten

KRISTIANSANDDIALEKTEN

Bløte konsonanter: Bløde konsonanter er veldig vanlig i sør-Norge. De bytter om bokstavene p,t,k til b,d,g. Dette skaper ord som f.eks kjøddkage.

Skarre-r: Skarre-r er det mye av på sør-landet. Skarre-r’en kom til Kristiansand på 1800 tallet og den sprer seg stadig til nye områder den dag i dag.

Høytone: I kristiansand snakker man med en såkalt høytone. Det vil si at den trykksterke delen av et ord får høy tone.

Personlig pronomen: De personlige pronomenene man bruker i Kristiansand er: æ,mæ,dæ osv.
Infinitivsendinger: Kristiansanddialekten har e-mål, noe som fører til at alle infinitv ender på –e.

Nekteord: I Kristiansand bruker de ordet ”IKKJE”.
Tynn L: De har tynn L i Kristiansand.

Palatalisering: I kristiansand er det ingen palatalisering. Det vil si at det ikke kommer noen j lyd etter LL.

NYROMANTIKK, MODERNISME OG DET MODERNE PROSJEKTET

NYROMANTIKKEN:

Nyromantikken oppstod i 1890 årene. Sjangeren skildrer indre og skjulte krefter i mennesket. Et sentralt begrep som blir brukt er ”det ubevisste sjeleliv” og det overnaturlige hadde mye og si, spesielt for verkene som ble skrevet i denne perioden. Man kan si at nyromantikken var en reaksjon på gamle ideer og tanker fra realismen. Nyromantikken og romantikken har mange likhetstrekk seg i mellom, men nyromantikken ser på ting med en annen synsvinkel og har naturlig nok andre meninger om de samme sakene. En viktig forfatter i denne perioden er Knut Hamsun. I tilegg er det andre viktige forfattere i denne epoken, deriblant: Hans. E. Kinck, Sigbjørn Obstfelder og Wilhelm Krag.

De mest sentrale kjennetegnene fra nyromantikken er:

- Dikterne vender seg bort fra det faktum å ”sette problemer under debatt”
- Interessen for å forklare alt ut fra arv og miljø blir noe mindre
- Lyrikken blomstrer, også prosastilen.
- Det er en fornyet interesse for tidligere romantiske perioder som høyromantikken
- Det er en merkbar inspirasjon fra eventyr, sang, folkeviser og folketro
- Religiøse spørsmål kommer mer i fokus
- Enkeltmenneskets stemninger og gåtefulle innfall kommer i fokus
- Diktningen og litteraturen handler mer om enkeltmennesket
- Diktningen interesserer seg for ekstreme sjelstilstander.
- Sjalusi, angst, ensomhet, fremmedfølelse og mystikk er viktige stikkord
- Det er en interesse for å beskrive samfunnsformer i oppløsning

MODERNISME:

Modernismen er epoken som varte fra ca 1900 til 1980. Det tjuende århundret er den epoken der det aller meste blir forandret i verden. Det er ingen annen epoke som over så kort tid har hatt så mange forandringer. For å nevne noe opplevde man to verdenskriger og utviklingen av folkestyre. Det er vanskelig å peke på noen spesielle kjenntegn i og med at den var i konstant forandring hele tiden. Dessuten er denne epoken så nær vår samtid. Det som kan sies er at modernistene dyrket samtiden og involverte seg med det ukjente og det usikre i en verden som var i konstant endring.

Når det gjelder modernistisk litteratur er det nok vanlig å tenke på formspråket som begrep. Begrepet omfatter spesielt diktning. Diktningen i denne perioden bryter med reglene for hva dikting er når det gjelder ordvalg, setningsbygning, rim, rytme og billedbruk. I modernistisk diktining finner man en sterk mistillit til iderologier, tradisjonelle verdier og holdninger, samfunnsformer som ikke lenger fungerer og en uttrykt bekymring over at menneskene er i ferd med å miste kontrollen over de kreftene som styrer. Emnevalget i modernistisk diktning er spesielt: storbyliv, industrialisme, teknikk, kommunikasjoner og andre moderne fenomener. Diktene er på ingen måte en idyll.

MODERNISME OG DET MODERNE PROSJEKTET:

Modernismen og det moderne prosjektet henger sammen. På grunn av industrialiseringen ble menneskene tvunget vekk fra sine livsformer på landsbygda og til byene. Modernismen handler om konsekvensene av framskrittet og hvordan det er å leve i en verden som er i konstant endring. Kunstnere og diktere i denne epoken prøver å skrive om det som faktisk skjer i verden, og ikke hvordan man vil eller ønsker at ting skal være. Likheten mellom ”det moderne prosjektet” og modernismen er at begge betydningene handler om samfunnsutvikling mot det moderne og slik verden er i samtiden. Ting skal beskrives som de faktisk er, og ikke på noen annen måte. Det som er ulikt mellom disse betydningene er at ”det moderne prosjektet” er en samfunnsutvikling mot det moderne, mens modernismen er en utfoldelse innen både litteratur og kunst hvor man får se resultatet av modernitet.

VALLE-MÅL

VALLE-MÅLET:
Valle kommune ligger i Setesdal, Aust Agder. For å få mer informasjon om stedet eller dialekten er det bare å klikke seg inn på http://www.vallemal.no/

Dialekten skiller seg ut fra andre dialekter og er kjent for å bli misforstått og ha uforstående ord. Spesielle kjennetegn ved denne dialekten er blant annet apostrofen. Den kjennetegner en bokstav eller en staving som faller vekk når ordet uttales. Et eksempel kan være: ha` som betyr hadde. Et annet kjennetegn er bokstaven a (med strek over), som betyr lang a.

Når det gjelder tonefallet, har dialekten høytone, noe som betyr at det er uttalen av den første delen av orden som det blir lagt vekt på. Vallemålet bruker ikke skarre-r, men rulle-r. Dialekten har også e- infinitiv. Et eksempel på dette kan være ”å dytte”. Spesielt ved dette talemålet er at substantivene har 6 former og at verbene blir bøyd likt i entall og flertall. LL blir gjort om til DD. For eksempel stappfulle blir til stappfudde.
Når det gjelder kasus-formen er det dativ som brukes.

Ferdig med særemne!

Nå er jeg ferdig med mitt særemne. Jeg har levert oppgaven skriftlig og fremført den muntlig. Fremføringen muntlig gikk veldig bra og jeg er fornøyd karakteren min! Nå gjenstår det bare å vente på den skriftlige vurderingen.

29/1-2009

Norsk fagdag 29/1-2009

I dag har vi lest noen tekster av tre forskjellige forfattere. Etter dette fikk vi resten av fagdagen til å arbeide med særemnet. Jeg har nå lest ferdig den tredje og siste boken min, "Elin og Hans". Første utkastet av særemnet er nesten ferdig, så nå skal jeg bare fortsette å skrive resten av arbeidet. Hele oppgaven skal leveres i uke 10, så jeg føler at jeg har kommet et godt stykke på vei.

SÆREMNE

(To av bøkene som jeg har lest, den siste "det lange året" er fra 1978, derfor ligger det ikke noe bilde ute på internett av den)

SÆREMNE

Jeg har valgt tre romaner som handler om sorg. Bøkene jeg har valgt er «Det lange året» av Kristine Kabo, «Elin og Hans» av Trude Marstein og «Forestill deg» av Marita Fossum. Alle bøkene er skrevet av en kvinnelig forfatter på forskjellige årstall. «Det lange året» er fra 1978, mens «Forestill deg» og «Elin og hans» er fra 2002 og 2005. «Det lange året» er langt eldre enn de andre bøkene, og det kan derfor være interresant å se om det er noen vesentlige forskjeller i hvordan temaet «sorg» blir tatt opp. Jeg syntes sorg er et spennende om omfattende tema og dette er mye av grunnen til at jeg valgte den problemstillingen og de bøkene som jeg har valgt.

Min problemstilling er:
Min problemstilling er å sammenligne tre romaner som omhandler sorg, med utgangspunkt i hvordan hovedpersonene reagerer på å miste en av sine nærmeste.

HVA JEG HAR GJORT I DAG, 22 januar:

I dag har jeg skrevet innlegg på bloggen min om hvilken problemstilling jeg skal bruke når jeg skriver særemne. Jeg har lest ferdig to av bøkene, «det lange året» og forestill deg». Den siste boken « Elin og Hans» holder jeg på å lese og har kommet ca halveis i boken. I dag har jeg også startet med å skrive det første utkastet av særemne. Jeg har fått gjort mye i dag, og timene på skolen er en god hjelp. Vi har veldig mye skolearbeid for tiden, så jeg er kjempe fornøyd med å få bruke skoletiden til å arbeide med særemne.